Har du funnet et bortkommet/antatt hjemløst dyr?

Her er noen tips til hva du kan gjøre om du har funnet et bortkommet/antatt hjemløst dyr. Dette er steg du kan ta før du kontakter oss, eller mens du venter på svar på en henvendelse.

Undersøk om dyret er chippet

Først og fremst, sjekk om det bortkommet dyret allerede har en familie ved å se etter et ID-nummer tatovert i øret eller en mikrochip i nakken. Merk at ikke alle har tatovering selv om de kanskje har chip, og det er ikke alltid du kan føle chipen fysisk, så du må prøve med en skanner før du vet sikkert. Skannere for å lese av mikrochip kan du finne hos:

• Veterinærklinikker
• Oss i Dyrebeskyttelsen Norge Hedmark
• Noen privatpersoner. Spør f.eks på Facebook, i grupper for savnede dyr
• Politi (tlf. 02800)
• Noen vektertjenester (forhør deg)

Dersom du får tilgang til en skanner, kan du søke opp ID-nummeret i DyreID sitt register for å finne kontaktinformasjon til dyrets familie. Husk også å undersøke eventuelle funnet/savnet-annonser på dyrebar.no og andre dyregrupper på Facebook.

Merk at dersom dyret skyr mennesker og det er vanskelig å komme innpå for å skanne chip uten å fange det først, må du forhøre deg med den aktøren som skal ta hånd om dyret i etterkant. Ikke fang dyr uten å ha en plan for videre håndtering.

Sjekk dyrebar.no

Undersøk dyrebar.no for å se om det finnes funnet/savnet-annonser som kan knyttes til det bortkommet dyret. Dette nettstedet er en populær plattform for å etterlyse og finne bortkomne dyr, og det kan være at eieren allerede har lagt ut en annonse der.

Etterlys eier på sosiale medier og heng opp lapper

For å øke sjansene for å finne dyrets eier, bør du etterlyse eieren på sosiale medier og heng opp lapper i nærområdet. Del bilder og informasjon om funnstedet, og oppfordre andre til å dele innlegget slik at det når flest mulig personer. Husk at ikke alle er på sosiale medier, derfor er det en god idé å også henge opp lapper.

Gå en spørrerunde i nabolaget

Det kan være en god idé å gå en spørrerunde i nabolaget og nærliggende områder for å høre om noen kjenner til dyret eller eieren. Noen ganger kan dyret ha kommet seg langt unna hjemmet sitt, så det kan være nyttig å snakke med så mange mennesker som mulig.